Nina Tøndersen er friskusen fra Mo. Med en IT-utdannelse i bunn og bakgrunn som systemkonsulent, har Nina solid erfaring fra ulike roller i Tieto. Aller best trives hun som støtteapparat.

– Det som har vært drivkraften i karrieren min er å legge til rette for andre, enten det er systemer eller rutiner som må på plass for at andre kan gjøre jobben sin på en god måte.

Nina kom til Vestfold med flyttelass for noen år siden for å være nettopp støtteapparat. Da datteren Oda valgte Wang Toppidrett som videregående, for å få bedre forutsetninger for å satse motocross, ble mamma med som sportslig støtte. Hele familien utgjør et sterkt motocross-team. I Innowin gikk hun inn i rollen som administrasjonsansvarlig og tilrettelegger.

Ser etter forbedring

– I det store bildet er det viktigste at folk trives. Noen er mer ambisiøse og andre har behov for å fordype seg. Uansett behov, skal vi fungere som team. Det er ofte en kombinasjon av systemer og prosesser som gjør at vi kan utføre jobben vår. Jeg er vant til en kultur for å se etter forbedring. Det handler ikke nødvendigvis om de store endringene, men de små tingene og forståelsen for det, som gir en bedre flyt i arbeidshverdagen.

Nina kom fra rollen som leder for IT Drift. Hun har med seg drivkraften for å optimalisere og kommunisere godt.

Sammen om å drive utvikling

Det er gode egenskaper å ha med seg for å hjelpe andre bedrifter med å løse sine utfordringer og drive utvikling.

– Vår oppgave er å lede bedrifter til å lykkes med utvikling. Der konsulentene hjelper til med å hjelpe bedriftene, kan jeg bidra med god prosjektstyring og økonomien i prosjektene, forklare Nina, som holder økosystemet i gang.

– I et lite og godt fagmiljø kan vi gjøre en forskjell, og påvirke på en helt annen måte enn i en stor organisasjon. Det er kort vei fra idé til beslutning. Ikke minst får vi godt innblikk i hva de andre holder på med. Alle blir din nærmeste kollega.

Fjord eller fjell?

Når Nina ikke er på jobb for å legge til rette for gode utviklingsprosjekter, så bruker hun naturen. Så mye som mulig. Hun har lært seg å like mulighetene i Vestfold. Med bosted på Nøtterøy har hun oppdaget fine kystperler og forstår godt at vestfoldinger er spesielt glad i båtlivet.

På spørsmålet om fjord eller fjell, er hun ikke i tvil:

– Fjella. De betyr noe spesielt for meg, men kysten har også mye å by på.

Nina erkjenner at hun kan savne utsikten til fjellene fra hjemplassen på Mo, der hele familien også hører til. Det viktigste er muligheten til å knyte på seg skoene på trappa hjemme for å løpe, gå eller sykle en tur. Ikke minst prioriterer hun å spille fotball med en bedriftsgjeng en gang i uka. Hun takker ikke nei til å konkurrere, eller bli med på stafettlaget.

– Ja, konkurranseinstinktet lever.